Reisebrev fra Sør-Afrika

Vi fikk en opplevelse for livet

Av Else-Marie og Henrik
Safari i Sør-Afrika

Forventningene var store og ventetiden lang for våre sønner Oliver på 5 og Simon på 8. Men takket være morfar Johannes på 68 var det en velforberedt eldre og yngre generasjon, som nå var parate til en opplevelse – iført nytt ranger tøy og med reisebeskrivelser i forberedelsenes ryggsekk.

Nå skulle forventningene briste eller bære. Etter mange timer i luften burde guttene være kjempetrøtte, men nei, dertil var allting for nytt og spennende, så de lukket stort sett ikke et øye på den lange kjøreturen fra flyplassen på Johannesburg og til Pestana Kruger Lodge, hvor vi skulle bo de neste ni dagene.

Til guttenes store overraskelse fikk de den bungalowen med privat svømmebasseng, som vi i all hemmelighet hadde lagt billett inn på.

Safari på terrassen
Pestana er en oase helt ned til Crocodile River, som er grensen inn til Kruger Nasjonalpark. Kanskje var det hull i gjerdet, for vi så virkelig mange dyr ved elven – alt sammen veldig nære innpå fra lodgens store terrasse.

En dag kom en flokk på 35 elefanter i gåsegang på den motsatte bredden, små unger mellom de voksne, og som på kommando dreide de over elven og koste seg rett nedenfor oss. Ungene plasket og lekte seg i vannet, mens deres mødre slo ring om dem for å holde krokodillene vekk. Den elven lever nemlig opp til sitt navn, for på 300 meter telte vi en dag opp 17 krokodiller. Da de er vanskelige å få øye på, kan det nok ha vært ennå flere.

Hele tiden kom det nye dyr til elven, deriblant bøfler, flodhester, forskjellige slags antiloper, bavianer og så et vell av forskjellige fugler, og inne i Pestanas flotte park var det små aper, som flyktet opp i trærne, når vi nærmet oss.

Krokodille kaos
Den første store safarituren gikk til Kruger Nasjonalpark i åpent kjøretøy, og dermed kom vi tett inn på naturens lyder, dufter og atmosfære. Ved soloppgang kjørte vi igjennom gaten, været var perfekt til shorts, solkrem og ranger hatter.

Vi ble overrasket over, hvor nære vi kom inn på dyrene – og hvor nære dyrene kom inn på oss.

Høydepunktet var, da vi krysset vannløpet, og der på den ene siden stod et kjempestort hvitt nesehorn og på den andre siden var en flokk elefanter. Ennå større var opplevelsen, da den store hann ble rasende og for frem mot oss med blafrende ører, mens den svingte vilt med snabelen og stampet i jorden. Vi ble naturligvis nervøse, men da en stor feit krokodille plutselig reiste seg i gresset foran raserianfallet og gled ut i elven, falt hannen til ro. Herregud, den ville jo bare beskytte sine elefantunger fra å bli bitt i snabelen.

Vi fikk fort se The Big Four - løver, nesehorn, bøfler og elefanter - men måtte lete et par timer for å finne leoparden, så det kunne bli til The Big Five. Det lykkedes, fordi rangerne forteller hverandre over radiotelefon, når de oppdager, hvor de mest spennende dyr opholder seg. Vi så ingen geparder.

Hell i uhell
Det er tankevekkende, at man nå om dagen skal oppfatte det som et hell å få sett geparder og villhunder. Vi var heldige og glade over å oppleve en flokk villhunder leike på veien foran oss, men trist å høre, at så mange av savannens ville dyr nærmest er utryddet.

Vi må nok erkjenne, at de safariopplevelsene, som vi fikk sammen med Oliver og Simon, dem får man ikke med sine barn ellers. Jo, i zoologiske hager, men det blir jo aldri helt det samme.

Vi trodde ikke våres egne ører, da vi besøkte Moholoholo Wildlife Rehabilitation Centre og hørte eieren Brian Jones fortelle om, hva som er skjedd i Afrika i de 40 år, han har vært engasjert i og redde truede dyrearter. Akkkurat nå er han med i forskjellige yngleprosjekter, som skal redde kattedyrene servalen, geparden og den brune berberløve fra å utdø, akkurat som han forsøker å redde savannens ”søppeltømmere” , gribbene, fra å lide samme skjebne. Uten å ha dem til å rydde opp, vil det oppstå epidemier, og så går det fryktelig galt.

Storslått natur
Sør-Afrika er også flott, flott natur, og det opplevde vi på den store utsiktsturen til de rød-grønne Drakensberg-fjellene med deres rondaveller på toppen og utsikt ned til verdens tredjestørste canyon, Blyde River Dam, som vi senere seilte rundt på og derfor så det hele igjen i frøperspektiv.

De små canyons ved Burkes Luck Pot Holes, hvor elvene Treu og Blyde møtes, var makeløse. Luften var krystalklar den dagen, så fra utsiktspunktet Gods Eye kunne vi se milesvis ut over de grønne dalene, og da vi gikk videre oppover fjellet og var kommet igjennom en regnskog, fikk vi en så fantastisk panoramautsikt til tre verdenshjørner, at det slettest ikke kan beskrives.

Kanskje så vi helt til Mosambikk den dagen.

Skal vi danse
Inspirasjonen var stor til nye dansetrinn og afrikansk tøy-innkjøp, da vi besøkte Matsamo Cultural Village på grensen til Swaziland og hilste på høvdingen med de to konene og 25 barn, han iført lendeklær, vi i safari tøy. Vi så hans landsby, hvor han bor nærmest innpå sin mor, og konene har hver sin hytte. I den ene enden av landsbyen bor de ugifte jentene over 12 år sammen i en hytte og i den andre enden guttene over 12 år. Midt imellom er det et sted, hvor de kan møtes under de eldres oppsyn.

Etter denne sosiokulturelle innsprøytningen ble vi satt ned på benker for å oppleve stammedans og sang. De ER flotte, de danser og synger praktfullt, og så er de usjenerte og lykkelig fri for sivilisasjonenes klønethet. Det gikk vilt for seg, akkompagnert av inciterende trommerytmer. Plutselig ble vi trukket ut for å danse med. Det ble som ”Skal vi danse” og de der hjemme på TV kunne ikke ha gjort det bedre.

Jo, såmen fikk vi innfridd våre forventninger. Og vi fikk sett det vi ville. En stor takk til reisebyrået Afrikasafari.no og en særlig takk til vår guide Ove, som ga oss og våre tre gutter, de to unge og den eldre, en opplevelse for livet.